amle Holden Kirke ...forts.:

irkens jordegods.

olla kirkes eldste jordliste blir vi kjent med i Rødeboka. Fortegnelsen er opptatt av biskop Øystein i Oslo 1398. Kirken eide da: i Pværaa (Tvara) 2 ½ laups land, i Daghsrudi (Dagsrud) 4 Ørtugsbol, i Bærghwm (Bergan?) 1 Øresbol, i Murtarudi (del av Bakksås) ½ laups land, i Apaldanæse (Apalnes, Lunde) 2 laups land, gitt av Petar Leidulfsson, i Kaalstadwm (Kålstad» 7 Øresbol, dog så at «Tormod Waldjufsson og Hærborgh hustru hans fylghæ pæriæ jord sina lifdaga». Der leses sjelemesse for dem og Glødr (Arnason?), i Pueit i Saudakroken gav Orm på Holla, i Øfralunda ½ markebol gitt av Niklis Thormodsson, i Roemi 5 laups land i nordre gardenom som ligger i Biar herade (Wreim i nordre i Bøherad), gitt mot sjelemesse for Gunnulf på Tufte og hans sønn Peter. Dessuten hadde kirken til lysing 1 ½ lutt i tiende. Som en ser var kirken forholdsvis velstående.Foruten den alminnelige årlige land-skyld av sine eiendommer tok jo kirken også inn tiende. Etter statholder Powil Huitfeldz' stiftsbok av 1575 var kirken eier av følgende parter: Øen i Mellom sogn 1 hud eller 4 meller korn. Jemthuedt (Jøntvedt søndre) 2 meller. Navnløs søndre 2 td. m. bygsel. Ørvoldsås (Namlaus) 2 meller, Thueden (Tveit) td. Eide nordre ltd., Dagsrud 2 meller, Susås 4 meller, Apalnes 2 meller, Wreim nordre 2 td. Lunde øvre i Valebø ½ td. Steenstadthuallen 2 tylter hegnbord, Thuerre (Tvara) i td. Haudegiord (Hovdejord i Heddal) ½ td. Thuedi Sauherad ½ td. Gården (Gala i Bø) 2 meller.

irken hadde ennvidere 8 kuer som omboende bønder fikk leie for i ort 8 skilling pr. år og ku. Som en ser har kirken fått fra den nedlagte Fens kirke par tene i Øia, Jøntvet, Namlaus og Ørvaldsaas. Rettighetene fra 1398 i Bærghwm (?), Murtarudi og Kålstad er bortbytta mot del av Tveit, Susås og Hovdejord.

et er likevel trolig at den i 1398 omskrevne ½ laups land i Murtarudi er den samme som de 4 meller i Susaas. De to tylter bord hvert år av Stenstadvalen og de 2 deler korn fra Gåla i Bøherad er nye gaver. Den gamle part i Dagsrud er nå fordelt på Eie og Dagsrud. Holla kirke eide etter Friderich IV's skjøte til Peter Alstrup av 3. januar 1724: «Øen i Mælum sogn i hud, Jemtued syndre i Helgen sogn 2 meller, Namløs syndre med bøxel 2 td., Namløs nordre 4 meller, Ørvaldsaas 2 meller, Tveit med bøxel i td. Eie nedre i td., Dagsrud 2 meller, Susaas 4 meller, Apalnes- 2 meller, Wremb nordre i Bøe herad 2 td., Gaarden ibidem 2 meller, Lunde Øvre i Valebø ½ td., Stenstadhvalen i Helgen sogn 2 meller, Tverer 1 td. og Hovdejord i Heddal ½ td.» Tveit i Sauherad er nå borte, men 4 meller i Nordre Namlaus er kommet i steden.

tter reformasjonen er der ikke kommet noen nye gaver til kirken. Den menes å være velstående nok til å klare sine reparasjoner og andre forpliktelser.Jordlista etter amtmann Løvenskiold i 1784 ser sådan ut: «I Øen i Mælum i hud, i Jøntvedt søndre 2 meller, i Namløs søndre 2 td. med bøxel, Namløs gaard 4 meller, i Ørvaldsaas 2 meller, i Tvet med bøxel 2 td., Eye nedre i td. Daxrud 2 meller, Susaas 4 meller, Apalnes 2 meller, Wremb nordre i Bøe 2 td., Gaarden ibidem 2 meiler, Lunde Øvre i Valebøe ½ td., Stenstadhvalen i Helgen sogn 2 meller, Tvara 1 td., i Hovdejord i Hitterdal ½ td». Denne fortegnelse er lite forskjellig fra den foregående. Rettigheten i Tveit er øket med 1 td. - det er alt. Tilsammenlagt var skylden 1 hud, 12 td, og 2 meller eller henimot 4 fullgårder.

1732 ble gudstjeneste holdt i Holla hovedkirke de to første dager av de 3 store høytider, jul, påske og pinse, samt de mindre helligdager unntatt nyårsdag. Fremdeles to søndager etter hverandre i hver måned fra pinse til jul. Og fra første søndag i faste til palmesøndag hver onsdag som fulgte etter den søndagen, hvorpå der hadde vært forretta ved kirken. Videre skjærtorsdag, langfredag og bededag, som var fjerde fredag etter påske. På bededag holdtes også aftensang.

irken var enkel og vel nærmest tarvelig utstyrt. I 1732 savnet Stabel altertavle og andre ornamenter. Av inventarium var der en meget gammel kalk, som er sønderbrutt i foten, og en disk. Disse mentes å være av sølv og var forgylt ut og innvendig. På patellen eller disken var forgyllinga delvis slitt. Kalk og disk veide til sammen 31 ½ lodd. Da koret styrta sammen i 1718, ble 2 store messingstaker til vokslys delvis skadd. 2 mindre staker til talglys ble helt borte under korets grus og steiner. De to små tinnstaker, som ble brukt i 1832, tilhørte presten. Fremdeles var der en gammel, rød, fløyels messehagel med gullbroderi og rester av en sort fløyels messehagel. En vaskeskjorte av heller dårlig lerret. Intet alterklæde. En alterduk av hollandsk lerret. En liten håndduk -stukket med silke til å legge over bibelen eller kanskje disken. Et døpefat av messing. En Christiani Qvarti bibel in folio fra 1632. En gammel salmebok fra 1634. En gradual (melodibok) av 1699. En gl. alterbok av 1611. En ditto av 1688, som var meget slitt. En gammel trekiste med god lås og tre jernbånd over. Denne ble brukt til oppbevaring av kirkens verdier. Kirken eide videre to «måtelige» klokker som hang under et eget tak på kirkens søndre side.

onferensråd Løvenskiold ble eier i 1734. Han bygde nytt kor og skruv med tårn. Klokkene ble flytta opp i tårnet. Han ga kirken altertavle som nå finnes på Bygdø museum, et rødt alterklæde med sølvsnorer om, en rød fløyels messehagel med et gullkors på, alterbok med sølvplater i kanten, to store lysestaker og en ny sølvskje til brødet. Sølvkalken lot han omgjøre og forgylle.

lt ble således i den beste stand. Dette går også fram av en takst, som ble holdt i 1778 over kirkens verdier. Disse ble da taksert for 50 rd. 1 ort og 2 skill. Av nytt blir nevnt; en lin alterduk med fine kniplinger, en ny messeskjorte og en ny serviett til bruk ved dåpen.

den gamle Holla kirke var der gravkammer under selv kirkegolvet. I et muret rom under tårnet lå kapellan Tormoe, fogd Borg og flere begravd.

irketilsyn ble holdt til forskjellige tider. Man kan danne seg et bilde av kirkens indre utseende av de anførte mangler i 1840: Hovedinngangen til kirken er uten dør. En sådan er nødvendig og vil hindre blest og trekk. Skruvets dør utenfor står nemlig nå under gudstjenestene oftest åpen. Malingen på stolene er delvis avslitt. Nye stykker er innfelt uten maling. Stolene bør oppmales og muren på mannfolksiden hvitnes. Noen av vinduene har åpninger. Sakristiets dør ut mot kirkegården må heves. Trekket på knefallets søndre side er utslitt og hullet. Foten på knefallet under trekket trenger maling. Den farge som før har vært, er delvis borte og stykker innsatt uten maling. Skammelens trekk er fullt av flekker og huller, og den er ikke malt. Kirkens tavler, der mottar gaver av kommuniantene, er mindre passende, så nye bør anskaffes. Klokkerstolen står nå tett ved alteret, og er til hinder for altergjestene. Den bør derfor flyttes lenger ned i koret.

n del mangler ved det utvendige, er også omtalt: Trappa til skruvet trenger nye bredere trinn. Den søndre kirkemur og muren under skruvet trenger klining og kalking. Det ene vannbord over sakristiet holder på å falle ned. Det må fornyes og det nye gjøres lengre enn det gamle. Bordkledningen rundt skruvet og sakristiet bør delvis forbedres. Kirkens tak mangler stein hist og her. Tårnets kledning, især på søndre side, er råtten. Korklærningens sammenslutten med kirkemuren så vel innvendig som utvendig er slett. Her må dekkes til for å forebygge den trekk som føles sterkt inne i koret.

a den nye kirke ble tatt i bruk (1867), ble den gamle noen år etter delvis revet. Den gamle prekestol ble flytta ned til Cappelen, Ulefoss, og sto der i mange år. Nå er den av kammerherre Cappelen gitt til Fylkesmuseet, Skien. Ved restaureringen av ruinene sommeren 1923 ble den gjenmurede inngang på søndre langvegg atter åpnet. I mannshøgde - der hvor bue- portalen begynner - var der lagt to solide heller av kalkstein. Disse er på de to synlige sider regelmessig tilhugget og utstyrt med sirlige rosetter.

Teksten er hentet fra Holla II:

"Opplæring, kirke- og skolestell"

av Simon Ytterbøe.